Slik begynte det
For litt siden mistet en venn av meg sin sønn. Jeg så sorgen, tomheten – og stillheten som ble igjen. Alt som stod der, var klærne i skapet.
Jeg ville gjøre noe. Om så bare en liten ting. Noe de kunne holde fast i. Jeg tok noen av plaggene hans og sydde dem om til tre store, myke puter – én til hver av dem som elsket ham mest.
Da de klemte putene for første gang, gråt vi sammen. Det var som om de fikk en liten bit av ham tilbake. En klem de kunne beholde for alltid.
Siden da har jeg laget slike minneputer til flere som har mistet noen. Hver pute bærer historien om den som er borte. Jeg kaller dem «Used by [Navn]» – fordi det er akkurat det de er.
Hvis du en dag mister noen du er glad i, eller kjenner noen som står midt i sorgen – vet du nå at det finnes en måte å holde fast i minnene på. En myk klem. En pute fylt av kjærlighet og minner.
– Anne
